Bevilgningene til jernbanen er styrket kraftig gjennom flere år, men sektorens utfordringer kan ikke løses med bevilgninger alene.

Flytogets høringsuttalelse til NTP peker på muligheter til å gi samfunnet mer og bedre tog for pengene, kort sagt «smartere jernbane».

Helhetlig InterCity-utbygging

Den viktigste satsingen i jernbane-Norge er en helhetlig utbygging av dobbeltspor i InterCity-triangelet (ICT), med vekt på høy hastighet og høy effekt med hensyn til antall reisende, herunder en betydelig andel nyskapt trafikk.

– Vi mener det er grunnlag for kommersiell drift av deler av InterCity-trianglet. Vi har tidligere søkt Samferdselsdepartementet om å trafikkere Vestfoldbanen eller andre deler av trianglet med et nytt togkonsept. Et styrket tilbud og tilpassede konsepter vil bidra til å øke jernbanens kundegrunnlag ytterligere, sier Linda Bernander Silseth, administrerende direktør i Flytoget AS.

For å sikre god fremdrift og forutsigbarhet i ICT-utbyggingen, er helhetlig prosjektering og finansiering en viktig forutsetning. Erfaringen fra utbyggingen av Gardermobanen understøtter dette, der gikk det bare seks år fra Stortingets vedtak til første tog rullet på de nye skinnene.

Ta ledig kapasitet i bruk

Infrastrukturen rundt Oslo har blitt oppgradert for flere milliarder kroner de siste årene. Dette vil gi en mer robust jernbane i regionen, og åpne for flere tog. Flytoget mener det er viktig å utnytte den oppgraderte infrastrukturen optimalt, slik at samfunnet kan få mest mulig igjen for investeringene.

– Oppgraderingen av sporet mellom Oslo og Asker har ført til at kapasiteten på strekningen nå er så god at Flytoget kunne kjørt avganger fra Lysaker hvert 10. minutt, i tillegg til at NSB øker sitt tilbud. Vårt ønske er at Jernbaneverket ser på tiltak for å øke utnyttelses­graden ytterligere, slik at det blir plass til økning både fra NSB, Flytoget og godsselskapene, sier Linda Bernander Silseth.

En fremtid med flere operatører

En fremtidig situasjon med flere operatører på jernbanenettet vil også kunne stille andre krav til infrastrukturen. Dette kan gjelde behovet for effektive ruteplaner som muliggjør flere operatører, tilgjengelige hensettings­arealer, vende­kapasitet med videre. Slike forhold bør vurderes i en helhetlig planlegging av infrastruktur som skal vare i mange tiår.

Flytoget vil også be om at departementet som ledd i arbeidet med ny NTP utreder hva det vil bety for jernbanen i Norge dersom det åpnes for flere togoperatører, som følge av endringer i EUs regelverk eller hjemlig politikk.

Samferdselsdepartementet har varslet at man i forbindelse med arbeidet med Nasjonal Transport­plan for 2014-2023 vil vurdere en modell for anbud mellom statens togselskaper. Flytoget har søkt om å få drive persontransport på strekninger som ligger utenfor området hvor selskapet i dag har et rutetilbud – ambisjonen er å drive et kollektivtilbud med flytogstandard. NSB Gjøvikbanen er et eksempel på at en konkurranseutsetting gir mer jernbane av høyere kvalitet for mindre penger.

Incentiver til kvalitet

Det statlige jernbaneutvalget slår fast at en strategi for norsk jernbane må inneholde konkrete mål­formuleringer om kvaliteten i togtilbudet, og at det må innføres et incentivsystem som fører til effektiv ressursbruk og god driftsstabilitet i jernbanesektoren. Klarere plikter og rettigheter for alle aktører i jernbanen vil være et viktig grunnlag for dette.

Høyere kollektivmål for Oslo Lufthavn/Gardermoen (OSL)

Målsettingen om 60 prosent kollektivandel til OSL er allerede nådd. Flytoget mener det bør settes et nytt og høyere mål, f.eks. til 70 prosent. I 2017 starter utbyggingen av den nye terminalen på OSL, T2. Terminalen skal kunne betjene oppimot 35 millioner passasjerer. Dette kan medføre mer enn en dobling av antall togreisende til OSL de neste 20 årene. OSL vil bli en av Norges største jernbanestasjoner, og behovet for ombygging på stasjonen vil være betydelig.

Innfartsparkering og bredbånd

En helhetlig tilnærming til passasjerenes behov er avgjørende for at toget skal kunne konkurrere med bilen. Flytoget mener velfungerende innfartsparkering er en forutsetning for å lykkes med en ambisiøs kollektiv­satsing på bane. Der hvor det må etableres parkeringshus bør staten vurdere å subsidiere flere plasser for pendlere. Også behovet for trådløs bredbåndsdekning bør tas med i utredningen av ICT-strekningene, slik at nødvendig infrastruktur for dette integreres planleggingen.

Sist oppdatert: 02.07.12 06:09